IS!

Med den tanken i hodet at jeg antageligvis kommer til å ha dårlig matlyst på grunn av cellegiftkur fremover, og tanken om at hvis jeg blir dårlig de nærmeste dagene, så fråtser jeg litt ekstra disse dagene. Det kan også komme av kortisonkuren som gis samtidig. For den er kjent for å gi økt appetitt (og økt vekt). Men jeg har jo spist normalt med mat hittil og fråtset godis. Og i dag hadde jeg veldig lyst på is! Så hvis jeg fikk lov til å gå ned på sykehusets Deli de Luca, så skulle jeg hvertfall ha is med tre kuler! 😀 De siste gylne dråpene av medisinen føltes ut som en evighet å vente på. Jeg stod å trippet, maskinen pep og sa ” no flow”. Så kommer en sykepleier og får klemt ut enda mer av posen og lurt systemet, og så måtte jeg vente på at skyllingen av medisinen skulle gå også.. Tålmodig ja… Jeg hadde jo på meg skoene og var klar for å gå jeg.. Da klarsignalet var gitt så gikk det veldig fort bort til heisen og målrettet til kiosken 🙂 Brus, is og sjokolade! yay!

Kirsebæris (i bunnen), kafe mocca og sorbet 😀 og det smakte nyyydelig!

Og det er egentlig litt gøy å gå til en sykehuskiosk når man har haugevis med utstyr med seg og har lue på hodet… For så fort man kommer inn i kiosken blir det stille, de som jobber er ydmyke og tørr nesten ikke se på deg, sykehuspersonell gjør heller ikke stort ut av seg og andre besøkende går i ring rundt deg.. Og kommer man mot heisen hvor flere skal samme sted og alle snakker og ler, så blir det stille når du kommer med alt utstyret.. det er jo hysterisk.. hva er jeg? Hva er pasienter med medisiner og utstyr? En “av-knapp” for moro og humor? Neisj.  Jeg smiler, ler og sier hei til de som ser på meg. Jeg brukte stativet mitt til å henge posen med sjokoladen og brusen, mens jeg sparket det passe langt foran meg så jeg kunne bruke begge hender til å spise is.. Vandrende rundt i blårutete pysjbukse, knallrøde sokker, hvite joggesko, singlet, ullcardigan og knallrosa lue med et rødsprengt (kortison) fjes 🙂 Bak meg fra kiosken hører jeg sympatisukk som “uff, jeg synes det er så trist” og “det er så fælt at de mister håret” og annet.. Men ingen tørr si noe når du er der.. Det her har forøvrig skjedd hver gang jeg har vært på butikk uten noe på hodet og.. Så fort man kommer rundt et hjørne hvor kanskje en guttegjeng er i livlig snakk, blir det helt stille og ingen tørr se på deg..Det er jo bare hår.. eller det er jo bare det at det ikke er noe hår der akkurat nå 🙂

Nå er cellegiften (nr.2) i gang igjen, ligger bittelitt etter skjema, men den skal da være ferdig litt over tolv og så er det noe medisiner i natt igjen og så på morgenkvisten. Så håper jeg at det ikke blinker og bråker i hutt og pine i natt. Det har liksom en tendens til å begynne akkurat da jeg svever inn i drømmeverden og blir da revet brått og brutalt ut fra den 🙂

 

3 kommentarer
    1. Hei 😃 jeg leser bloggen og blir nok en gang imponert over deg. Du er tøff altså. Stå på. Det er mange som er spent på hvordan dette foregår og nå får de være med på din reise hvis de ønsker det. Godt gjort at du orker det oppi all behandlingen. Håper du tåler behandlingen. Tove

    2. Anonym: Takk Tove 🙂 Det er ikke så mye annet jeg får gjort her egentlig akkurat nå. Litt småsløv av allergimedisin og ellers godt medisinert. Sover litt når jeg kan og er ute og vandrer når jeg kan 🙂 Får god oppfølging og oppvartning i grunn også 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg