Dag 7, Nattens lille snev av helvete

Etter å ha hatt egentlig en veldig grei natt til tirsdag, så måtte det jo gå litt andre veien igjen natt til onsdag. Maskiner som piper, poser som klager over at de er tomme hvert femte minutt ( enda det var over halve igjen), doløping, dårlig søvn, osv. Før jeg ble koblet av cellegiften i går ba jeg om en ekstra kvalmestillende siden det begynte å bygge seg opp litt. Utover natten ble det også verre og jeg fikk mer kvalmestillende.  Akkurat da kjente jeg et snev av irritasjon over det å bli dårlig over cellegiften, samtidig som kvalmen var svevende og kjevesmerter begynte å ta til.
Midt i dette bitte lille helvete forsøker jeg jo å sove og har en absurd dansende drøm om cellegift. Den var i grunn både vakker og brutal i seg selv, der den danset rundt med blå og hvite farger i noe ala ballet eller moderne dans. Svevende og hardtrivende. Den danset rundt meg og den danset inni meg samtidig som kroppen skalv av giften. Bildene som danset samtidig var fascinerende, der den blåhvite danseren river tak i dag og røsker av lag etter lag til du står igjen helt hvit og bar…. da ba jeg igjen om kvalmestillende…

(Foto: http://cottingham-art.co.uk/drawings/)

 

Det tok litt tid på morgenen før jeg kom meg. Nå er jeg i bedre form og har spist og slappet av litt igjen.
Og ellers kreves det tisseturer da, så man får jo fortsatt vanndrivende.

Vi har også hatt noe utskiftning på rommet her, to er skrevet ut og ei er kommet inn. Hun som er kommet inn er den damen jeg snakket med da jeg ar på sykehuset for å høste tidligere i sommer. Hun er en tøff, eldre dame med leukemi og skal selv høste stamceller nå. Så det var i grunn hyggelig å se henne også. Hun er en hard og tøff dame som er lei av sykehuset nå. Hun har vel vært her mer eller mindre siden 15 juni, med noen få dager hjemme. Og jeg klager over mine få dager borte fra hverdagen her 😛 Men hun smiler og ler og forstår meg også.

Ellers så har jeg fått ordnet sykemelding, mangler bare underskrift av lege på den ene og så kan det postes i allefall. Og så er jeg fysen på potetgull… veldig! Eller ostepop!

 

Her er blodprøvene så langt. Verdiene faller som de skal, og flere av de skal lenger ned ( ikke minst den B-Trombocytter som er på 166, skal enda lenger ned før jeg får igjen stamceller. Men bare på et par dager har det gått fort ned).  For de som kan lese slike papirer så er sikkert dette interessant. Jeg fikk en kjapp forklaring, men har dessverre glemt halvparten allerede 😉

 

 

#dans “helvete #cellegift #blodverdier #sykehus #stamceller #livsreise #indreuro
 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg