Når energien ikke er helt den samme…

Jeg er tidvis den samme meg. Jeg får gjort unna en del i løpet av en dag og neste dag kan det hende jeg trenger en time eller to på sofaen. Og et roligere tempo. Jeg får følge etter hva kroppen ønsker, så går det nok bra. Det er 17 dager siden jeg fikk stamcellene mine tilbake. Og jeg har tenkt litt på dette endring. Føler man at det virker? Føler man at symptomer på MS er borte? For meg har det ikke kommet noe veldig tydelig enda. Jeg vet at en del som har gått igjennom behandlingen har følt bedring av sykdommen allerede under cellegift (noe som ikke er rart siden den dreper immunforsvaret, og immunforsvaret er jo det som spiser myelinet hos oss MS`ere), mens andre har hatt en symptomforverring en stund etterpå, for så å bli bedre. Jeg tenker jo at det viktigste var at jeg stoppet sykdommen der den var med den formen jeg var i. Akkurat nå er jo formen ( som i energi og tempo) noe redusert, hukommelsen er tidvis dårlig ( jeg har jo glemt å hente medisiner som apoteket bestilte, så det må jeg huske i morgen) og ellers har jeg tidvis den kjente MS-hugen (MS-klem, det kjennes ut som et belte rundt lungene eller at noen holder rundt deg og ikke slipper). Det er mulig at dette er eneste forverringen og at det blir bedre når kroppen får bygget seg opp igjen blir det borte. Eneste forandringen jeg har hatt ( som kommer og går dessverre) er at nummenheten og prikkingen jeg har hatt i beina ( fra midt på leggen og ned til tåspissene) noen ganger er helt borte. Mens andre dager kan det vandre helt opp i lårene og mot magen. Kanskje det er dager som jeg har brukt litt mer energi? Det har jeg ikke tenkt over enda.
I morgen skal jeg derimot ta første runde med blodprøver. Så da håper jeg verdiene stiger slik de skal. Og jeg har fått innkalling til møte med hematolog på medisinks poliklinikk i oktober. Med tiden ramler det vel inn et brev hos nevrolog også ( ca 3 mnd etter stamcellene er tilbake). Og så blir det jo spennende å se hva som skjer fremover. Ikke minst når tiden for MR kommer. Hva de nye bildene vil si kontra de som ble tatt i mai…?

Dagene går med til småting i grunn. Små gleder. Farger. Høst.


Liten fant en siste løvetann som kunne blåses.


Bilde mitt fra tidligere i sommer havnet bakpå lokalavisen 😉


Jeg prøver noe jeg aldri har gjort før. Sylteagurk. Aner ikke hvordan det blir.
Oppskriftene jeg kom over var ulike og hadde alle ulik “sylte” tid, alt fra 2 dager til 2 uker til 3 måneder.
Så får bare prøve meg frem. Agurken er meget lokal. Den er nemlig fra mitt eget minidrivhus.


Høstens fargespill, duggdråper, solstråler og lukter er herlig!


Skolegutten. Så stor. Så stolt. Så trygg. Så glad! Verre er det for mammaen
som ikke helt har godtatt at eldstemann er blitt så stor. Ikke har mammaen helt
skjønt at han var klar for skolen eller. Jeg synes det er tidlig å begynne som 5-6 åringer,
men det ser ut til at eldstemann er klar for mer læring, undring og utfordring. Så håper jeg det
varer lenge, lenge! <3

En 3-åring som synes det er helt greit å holde mark, så lenge marken også
er liten. “Mamma, se! Det er en baby, den er bitteliten.” (bitteliten sies med høy, lys stemme og skuldre som
kryper oppover ørene og en kropp som kryper sammen. Bare for å markere ekstra tydelig at det er noe lite).

Minisnekker er også greit å ha. Med egnet hammer, noen spikere og planker.
Ingen blå fingre. Ingen bomming på spikerene. Har gjort dette noen ganger nå. 🙂

 

Og så kom den flotte styreren i barnehagen min hjem på en snarvisitt før jobb i dag. Med koseligste overraskelsen fra barn og kollegaer! 😀 Et  eget hefte med flotte tegninger fra noen av barna, et hyggelig kort, en bok ( som jeg faktisk ikke har 😀 ) og så tror jeg de kjenner meg ganske godt: sjokolade melk og sjokolade 😀
Tusen hjertelig takk alle sammen! Så utrolig hyggelig! Og veldig gøy å få oppdateringer på hvordan dagen i barnehagen er, hvordan foreldremøtet har gått, hva dere har gjort siste tiden og alt annet! 🙂 Savner både store og små! Det skal bli hyggelig å komme innom igjen når blodverdiene stiger nok til at det lar seg gjøre 🙂 Det vil liksom ikke være det samme å komme inn i barnehagen med munnbind fordi at jeg ikke skal bli smittet av det som er 😛 Så det får vente litt 😉

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg