20 dager siden jeg fikk tilbake stamcellene mine! Og snegler.

I dag er det hele 20 dager siden jeg fikk tilbake stamcellene mine. Ting går jo oppover 🙂  Men energien er fortsatt ikke helt på topp. Det kan jeg kanskje ikke forvente eller. Jeg har jo lest om andre som har vært igjennom samme greia for MS som er ute på fjellturer, løper og er aktive noen få uker etter behandlingen, men har også hørt om de som bruker litt lengre tid. Jeg er jo i utgangspunktet veldig forsiktig av meg som person (tror jeg, jeg kan til tider være pysete og tenke veldig igjennom ting i allefall) og vil ikke bruke for mye energi for så at det skal gå utover det ikke eksisterende immunforsvaret og oppbyggingen. Jeg er jo forstatt mottakelig for det meste og tror at hvis jeg overdriver eller stresser vil det gå utover arbeidet kroppen gjør. Men det positive er at jeg merker litt mer energi om dagen, selv om jeg ikke nødvendigvis bruker det ( jeg sover i alle fall ikke på sofaen hver dag 😛 ).
Jeg har gjort halvparten av det jeg har planlagt i dag (nemlig fått skolegutt på skole, levert minsten i bhg, handlet på butikken og fylt bensin) og neste halvdel står for tur (legge sammen tøy fra tørkestativ, gå en tur på do, hente i bhg, hente på skole og venninne skolegutten skal ha meg hjem, ordne middag og senere bade og legge barn).

 

Og så sitter jeg her med en følelse av at det er noe jeg skulle gjort som jeg har glemt å gjøre… men kommer jo ikke på hva det er.. eneste jeg vet jeg skal er på verksted i morgen med bilen for å sjekke hva som er greia med abs lyset og hvor problemet sitter (så får jeg ny time til å fikse det og den andre mangelen på EU-kontrollen og en etterkontroll, slik helt på tampen av måneden bilen skal være godkjent 😛 bra Kristina, bra 😛 )

  Høsten er i gang med tåke, småregn og fargeskifte.

Forresten. I går da jeg og skolegutten ventet på bussen så “reddet” vi noen sneiler igjen da. De holder på å krype over grusveien i innkjøringa vår og det er litt dumt om de ble påkjørt av mammas bil, pappas bil eller minibussen. Så vi forflytter de til noen blader i grøftekanten og studerer de litt der. Det er jo litt gøy med sneiler også. Skolegutten synes det er litt spennende å se på følehornene og så forteller jeg at de lengste faktisk har øynene på tuppen. Det synes han var enda mer spennende. Og så er det litt interessant at de kryper inn i sneilehuset når vi løfter de. Jeg prøver å fortelle at de antageligvis gjemmer seg, for fugler kan jo også fange sneiler og spise de. Etter å ha satt sneilene ved noen blader, danset litt rundt på grusen og ventet mer på bussen (som var litt forsinket i går) så vil skolegutten titte litt på de igjen. Han finner ikke helt stedet vi satte ifra oss sneilen og jeg er på vei til å si at han ikke må sette ned foten sin deeeeer “knuuuus”. Der tråkket han på ene sneilen. Den døde. Skolegutten blir helt blek i fjeset og blank i øynene. Han synker helt sammen og er kjempe lei seg. Leppene blir stramme og han viser at han ikke skal gråte. Han er nemlig en veldig følsom gutt ( som jeg synes er positivt), men det er ekstra vondt at det gjør så vondt for en sneile og. Jeg sier til han at det går bra. Det var et uhell. “Du kunne sagt jeg ikke skulle tråkke der!!” Jeg sa at jeg prøvde forsiktig å si ifra, men nå som sneilen er død så må du tenke på at det kan være bra for fugler og andre dyr. Da er den mat for de. Slik naturen fungerer. Han synes det er leit fortsatt, men forklaringen på naturens gang går inn og han aksepterer det. Så kommer bussen og han drar avgårde. (Den døde sneilen var der fortsatt i dag, vi tittet litt på den da også. Og så passet han på så jeg ikke kjørte bilen min på en lang, feit mark som var på gårdsplassen i dag tidlig).

  Jeg har forresten klint på meg litt fjes i dag, i går var jeg “naken”. Merker at jeg har mistet både noen øyenbrynhår og øyevippehår av cellegiften, så det ser kanskje litt rart ut når man ser tett innpå. Men hvem står vel noen få cm fra fjeset mitt og studerer øynene mine liksom? 😛 Jeg håper at “falle av” prossessen snart er ferdig og at ting heller begynner å komme tilbake. Det hadde vært fint! 😉 Og så ønsker jeg meg krøllete hår. Det får jeg helt sikkert ikke 😛

#stamceller #snegler #sneile #eukontroll #bil #skolegutt #cellegift #ms #massetull #liteenergi #humor #skribling #nohairdontcare #luefordideterkaldtpånakenthode #sminke

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg