Skynde seg sakte..

“Skynde seg sakte” er noe man får høre fra de som har vært igjennom stamcellebehandlingen. Akkurat midt i behandlingen forstod jeg ikke helt hva de mente. Nå derimot, gir det litt mer betydning. Jeg merker jo at det nå går i sitt eget tempo. Kroppen bygger seg opp i eget tempo, jeg går i et nytt tempo (saaaakte), er noe redusert og trenger mer hvile enn før behandlingen. Det er jo helt naturlig når man tenker på at kroppen skal bygge opp igjen immunforsvar og stabilisere alt annet av blodverdier. Tempoet er nytt for meg. Jeg har jo måttet regulere meg selv litt før også, men ikke helt på den samme måten. Noen ganger kjenner jeg at det kan sprenge litt i korsrygg og hofter, jeg antar det er stamcellene som gjør jobben sin i beinmargen. Andre ganger kjenner jeg ikke noe. Og så er det det lille snevet av angst som dukker opp om infeksjoner og symptomer man skal være litt var på da. Og siden ting går litt sakte og man har mindre energi så blir det vanskelig å holde hodet opptatt og borte fra tankene også. De dukker opp når man har mye tid og lite energi, noe jeg ikke har behov for. Og så skal jeg igjen ikke krisemaksimere noe, men jeg skal også heller ta kontakt med lege en gang for mye enn for lite (sa de på Haukeland). Så det kan nok hende jeg tar kontakt med lege over helga. Litt fordi jeg har fått sår hals, hoste og litt vondt i hodet. Dette er jo symptomer som ikke er så farlig når man har normalt immunforsvar, men når man ikke har immunforsvar (fordi det holder på å bygge seg opp igjen) så skal man heller ta kontakt med lege og se om man har noe infeksjoner, i så fall begynne med antibiotika. Til uka skal jeg også ta de ulike blodprøvene for å se etter infeksjon, virus, blodverdier og annet. Det skal taes ukentlig i 3 måneder.

Nå er jeg i grunn bare tung i hodet og orker ikke tanken på å gjøre så veldig mye….

 

Hjemme

Nå er jeg hjemme igjen og det er i grunn ganske godt, og rart. Det tok mer energi enn jeg trodde å reise hjem. Jeg som har gjort litt narr av hvorfor man skal ha rulletrapp på et gulv når man kan gå… vel, for å si det slik så brukte jeg den på Gardermoen. Jeg skulle nok fulgt rådet om å ha noen som kunne hjulpet meg på flyplassen. Jeg har jo tross alt ikke gått slike lengder på flere dager og heller ikke brukt så mye energi over så lang tid. Kjenner det i kroppen for å si det slik. Det hjalp jo på litt å få en pose blod før avreise i går, men i dag kjenner jeg at det er nok fortsatt litt lavt. Kanskje også litt lavt når det gjelder væske i kroppen. Men skal ta blodprøver på fredag så får se litt. Og ellers begynner de ukentlige blodprøvene fra neste uke igjen.

Så selv om man er hjemme og i sine “trygge” rammer så er det jo litt underlig. For det er jo ingen i umiddelbar nærhet som jeg kan spørre om når det gjelder noe. Samtidig som man ikke skal få panikk, skal man heller ikke minimalisere noe etter en slik behandling jeg har vært igjennom. Er jo sårbar for alt i grunn, samtidig som skal prøve å komme tilbake til normalen  ( med noen små forbehold og justeringer i første tiden).
Så det er ikke så lett å slappe av og ikke tenke på “hvis om atte” når man skal være var på nye symptomer.
Så egentlig var jo alle dagene på sykehuset verdt det. Det er trygge rammer, man blir overvåket og sjekket flere ganger om dagen. Mens når man er hjemme er det blodprøver en gang i uka og ellers det å ha unormale symptomer.. eller altså, det som ikke kjennes rett ut nå.. man skal jo være var på det å bli tungpustet, svimmel, magesmerter, hodepine, hoste, feber, osv. Noe av dette er jo det man kan kjenne på hvis man har bittelitt lave blodverdier, eller ikke drukket nok, eller ikke spist nok, eller sovet dårlig, eller er litt sliten…  Jeg tenker at ting går seg til litt ettersom jeg kommer til rette i heimen igjen og blir litt vant med alt som skjer rundt meg.

Ellers kan jeg si at jeg er 12 dager siden jeg fikk tilbake mine stamceller og 21 dager siden jeg dro til Bergen.

Jeg skal fortsette å oppdatere om det jeg går igjennom, men det er mulig at det ikke kommer hver dag.

Dag 20, hjemreise

I dag blir jeg skrevet ut. Jeg har fått papirer og alt er klart i grunn. Flyet går 19.30 og det er bestilt taxi til flyet og fra flyet og hjem. 

Jeg var egentlig klar for å fly rundt tretiden jeg, siden lege hadde gitt meg svar på at blodprøver var greie. Og da jeg skulle bestille på kontoret på avdelingen måtte ene hyggelige pleieren (som har fulgt meg og vet om blodprøvene) dobbeltsjekke. Hun fant at blodprosenten var lav og at jeg måtte ha en pose blod.. Og så skal jo cvk ut (den må ut snart, siden jeg må ligge rolig med sandsekk som trykk på venen en time etterpå). Så får jeg dra hjem 😊  

 

 

 

Dag 19, mandags overraskelse!

Jeg har som vanlig hatt litt magesmerter i natt. Men det har vært helt greit og begynner å bli mindre og mindre av det. Blodprøver ble også tatt i dag tidlig, et ekstra glass i tillegg til de lilla og røde (eller var det blå). Det ekstra var i alle fall med gel og hadde hvit tupp (plasma?).

Og så var det blodtrykk da. Det var jo lavt i dag og. Så da kjørte vi et statisk blodtrykk. Det vil si at mn først tar trykk sittende, så stående etter 30 sekunder, 1 min, 2 min, 3 min, 5 min og 7 min. Da får man se om trykket endrer seg. Noen ganger må man avbryte dette fordi pasienter blir svimle eller holder på å besvime fordi trykket er så lavt. Jeg følte meg i helt grei form og fikk måling på alle unntatt 5 minutteren (den registrerte kun overtrykk). Lavest var på 3 minutteren da var trykket på 80/45, mens på 7 min. var jeg oppe på 92/54. Nå ligger jeg generelt litt lavt på blodtrykk, men siden det var lavt i går og i dag så fikk jeg væske da. 😛 Kanskje like greit det og. Så slipper trykket å bli lavere, jeg bli plutselig svimmel, slipper å få vondt i hodet og kanskje væske hjelper litt på magesystemet også.

Hemoglobinet har gått fra 8.9 i går til 8.8 i dag. Blir ikke noe overføring i dag, men de vil følge med hvis det er lavt i morgen også. Hvis ikke, så skal cvk taes ut.

 

 

Og så kommer overraskelsen: JEG ER IKKE I ISOLAT LENGER!!

Jeg har steget i leukocytter så de er målbare i maskinen igjen og er kommet seg på 0,3! Jeg kan altså gå på gangen og alt! 😀
I følge sykepleieren så stiger leukocytter bra når de førstest begynner å gjøre det.

Så da begynner man å lufte på friheten igjen da. Hjemreise er altså veldig nærme nå.

 

 

Blodfakta
* 7-8 % av kroppsvekten vår er blod
* blod er egentlig transportører av det meste; CO2, O2, energikilder og byggesteiner (glukose,fett, aminosyrer), urinstoff, varme, hormoner.
* består av væske, plasma og blodceller
* er vev, men er 50% flytende og i bevegelse
* tre typer blodceller: erytrocytter (røde blodcellene – hovedoppgave er å frakte CO2 og O2), leukocytter (hvite blodcellene – immunforsvaret) og trombocytter (blodplater – hindre blødning ved hjelp av koagulering)
* blodplasma er 92% vann (plasma frakter det som er løslig i vann + 7% er proteiner)

 

 

Og siden jeg ikke er i isolat lenger så skal jeg tilbake på et firemannsrom siden det er noen andre som har behov for isolat nå. Så da er det bare å pakke sammen sakene sine og gjøre klar til flytting. Mest sannsynlig for bare en natt også! 🙂 Så da håper jeg på hjemreise i morgen 🙂
WOHOO!


 

 

 

#blod #blodtrykk #plasma #blodfakta #isolat #utavisolat #haukeland #stamceller #ms

Dag 18, rolig søndag ;)

Jeg har jo rolige dager hver dag, men det føles ekstra rolig i dag. I alle fall inne på isolat rommet. Jeg har av ei sykepleier fått høre at det ikke er det utenfor rommet. Så hun beklager seg for at hun kommer sent innom og alt, men jeg har i grunn ikke tenkt over det i det hele tatt. De har jo flere pasienter som krever sitt på avdelingen og så er de færre pleiere i dag. Noen har ringt inn syke og da blir det litt ekstra på de som er her. Og de som er syke må jo være hjemme. Man kan liksom ikke løpe rundt på hematologisk avdeling med forkjølelse og oppkast da man har ansvar for mange veldig syke mennesker med utrolig lavt immunforsvar. Så jeg setter i grunn pris på at de som er syke er hjemme. Men det er ikke bare bare å få noen plutselig på jobb da eller. Det er jo mange som går skift og som rullerer, de skal jo også ha hvile for å kunne yte godt på et slik sted som dette.

Pleieren som har vært innom meg i dag har oppdatert meg på blodprøvene for dagen også. Jeg ligger lavt på hemoglobin (8,9), det har sunket siden i går (men det var ikke behov for blodoverføring). Trombocyttene holder på å stabilisere seg (de var på 28 i går og er på 27 i dag, så faller mindre og mindre). Crp går også ned ( fra 46 til 50 og nå nede på 44) og da slipper jeg vel forhåpentligvis unna infeksjon og feber. Så venter jeg bare på at leukocytter skal stige sånn at maskinen klarer måle de igjen 😉 

Samme pleieren rengjorde rundt cvk og satte på nytt plaster. Det er jo ikke lenge til det skal ut igjen dette også. Det blir jo gjort før jeg skal hjem. Og jeg fortalte henne at jeg var jo litt spent på hvordan det var og. For jeg forstod jo at det var langt og det satt inni meg. Jeg rakk jo grue meg ferdig før det ble satt inn, så nå tenkte jeg at jeg kan grue meg ferdig før det skal ut da. Så jeg spurte hvordan de gjorde det. Pleieren fortalte at det går veldig fort for seg, men at pasientene blir overrasket over hvor langt kateteret er. De drar det ut i en gang mens jeg ligger flatt og holder pusten. Hun viste med armbevegelse hvordan de gjør det og ca hvor langt det er. Jeg husker jeg så kateteret litt før det ble satt inn. Så det kan være spennende å kjenne det på vei ut og 😛 Etterpå må man ligge med sandsekk (var det hun sa, men vet  ikke helt hva som menes med det) på stedet hvor kateteret har vært og ligge rolig i hvertfall en time. Det er jo fordi det er en en av de store sentrale blodårene dette ligger i og for at det ikke skal blø når kateteret er ute. Jeg synes det var greit å vite om dette nå, for da får jeg liksom fordøyd det og slipper å ha panikk når det skjer.

Beskrivende bilde av hvor inni meg cvk ligger (bortsett fra at jeg ikke har løpet ut på halsen, men i blodåren ved kragebeinet i stedet). Så greia ligger faktisk inni hjertet, nais!

 

Og så har jeg fått målt blodtrykk og slik nå på eftaen. Det måtte taes to ganger da aparatet ikke fant noe trykk første gang (jeg hadde puls da så det var  fint), men blodtrykket er på 82/54, det er lavt, men jeg bruker å ligge litt lavt, kanskje ikke så lavt som dette. Jeg føler meg ikke svimmel eller uvel på noen som helst måte. Også temp. viste 37,2 (under armen) og det er vel det høyeste jeg har vært på temp siden behandlingen startet også. Så nå er jo ikke jeg og kroppen in sync i det hele tatt. Jeg føler meg jo bra og normalt opplagt, mens ytre målinger viser ikke det og blodprøver viser nedgang i crp (som da vil si at stiger igjen hvis jeg får feber da). Så her må jeg nok ha et teammøte med mine indre arbeidere så det ikke blir noe tull altså. Vi skal tross alt hjem snart!

Jeg og ei som var her noen uker før meg har lurt litt på om kanskje MS pasienter kunne ligge litt lavt på blodtrykksmålinger. Hun lå ofte lavt og det gjorde i følge henne ei til også. Ikke vet jeg, kan jo være det.

  Forresten dette var lørdagskosen min! Pizza!  😀

  Over Ulriken var det noen paraglidere å se på (fikk et bilde som ser ut som en dott i lufta, men det var hvertfall tre stk svevende oppi her).

Har man kost seg med pizza en lørdag så kan man like godt kose seg med toast til kvelds også.

Rosa kveldshimmel også.    Døra mi fra utsiden! 😀 Skal vel ut på en gangvandring i kveld igjen og. 🙂

 

Hittil i dag i bilder:

Frokost

Lunsj: Den ser litt ekstra kjedelig ut siden det egentlig er karbonader og salat, men jeg får ikke spise salat. Så ba om frukt og pleieren satte på en youghurt fordi hun synes fortsatt det så lite ut 🙂

Middag:

 

 

Dag 17.. oh hey lørdagen!

Jeg har vært våken siden halv sju i dag. Magesmerter i natt igjen. Til slutt gadd jeg ikke sove mer. Overraskende no var det noen fra laben som var her veldig tidlig for morgenens blodprøver. Faktisk 7.10 på morgen ( på en lørdag). Og vanligvis etter blodprøver så går det slag i slag med blodtrykk, medisiner, osv. Men ikke i dag. Jeg tror sykepleierene har en lørdag  😉 haha, misforstå meg rett, de har helt sikkert mer enn nok å gjøre, jeg er bare overrasket over at de ikke har løpt ned døra flere ganger. 🙂 Jeg endte til slutt med å ringe på en pleier for å be om litt håndkler så jeg kunne dusje, samtidig byttet hun på sengen. Etter dusjen var også medisinene på plass. Og vanligvis innen denne tiden har det jo vært noen flere innom for ulike ting og frokost. Så jeg ringte på igjen jeg da. Og nå synes jeg at jeg maser, etter bare to ganger 😛 Men da fkk jeg lagt inn en liten frokostbestilling, samt ønske om pizza til middag i dag og en slik lakserende oljegreie som kanskje kan hjelpe på magen. Oooog har fått tips om at den urørte sykkelen kanskje kan brukes for å hjelpe igang systemet 😛

Legedamen som var innom i dag var positiv også. Hun sier at det er nok ikke lenge til jeg kan reise hjem. Hvor det hjemme skal følges opp ukentlig med blodprøver hos fastlege og time hos hematolog etter en uke hjemme. Og vi har vel en hematolog på Gjøvik, så da skal sikkert hun ordne så jeg kommer dit til time og. Og når jeg skal hjem så får jeg også med meg papirer til vaksinasjonsprogrammet. Jeg begynner jo på nytt og skal da til sommern igjen vaksineres på lik linje som barn 😉  Unntatt Bcg, for det er jo ikke i vaksinasjonsprogrammet lenger. Jeg hadde noen spørsmål om bcg siden barnehager vil ha egenerklæring på at man er vaksinert. Legen sa at hun var usikker på det når man har vært igjennom denne behandlingen, og at det hvertfall ikke skulle taes før etter et år. Men dette måtte hun finne mer informasjon om for å gi et godt svar. Bcg er jo en levende vaksine, en aktiv skadet bakterie, og jeg ser jo at det kanskje ikke er positivt med helt nytt immunforsvar og håpet om å ikke få MS igjen.

Og så har jeg fått høre at jeg får gå ut på gangen på avdelingen etter 20.30 på kvelden (med munnbind), så i kveld skal jeg gjøre det 😀 Hvis noen sier at jeg ikke får lov så sier jeg at legen sa det 😛 Det har vært mye tvetydige beskjeder om ut eller ikke, så det skal vel bli litt godt å se utenfor døra på isolat i noen minutter også! 🙂

Jeg begynner å savne ulik mat og slik nå. Jeg kunne jo gjerne tenke meg en skikkelig god kebabpizza akkurat nå. Derfor spurte jeg om å få pizza til middag i dag. Jeg tror også det er risgrøt til lunsj. Det er og veldig godt, men får bare spise med sukker på og ikke kanel (få jo ikke ha noe krydder eller urter med mindre det har vært varmebehandlet. Altså kanelbolle er ok, men ikke kanel oppå grøt). Jeg få vann i munnen av å tenke på egg og stekt spekeskinke! Det er noe jeg sikkert kommer til å spise mest av når jeg kommer hjem! Samt frukt! Jeg er jo veldig glad i all frukt og får spise det som kan skrelles. Men kunne gjerne tenkt meg både druer og bær, samt rå gulrot, men neida.

 

#mat #pizza #lørdag #sykehus #medisiner #ms #stamceller #haukeland #hematolog #snarthjem #vaksineprogram

Dag 16… oi er det fredag?!

I dag er det akkurat en uke siden jeg fikk igjen stamcellene mine. Det er også den dagen man (i følge legen) ligger lavest i blodverdier. Det forventes at man nå flater ut og begynner å jobbe seg opp igjen. Legen sa han var vant med at de fleste hadde så gode verdier at man kom ut av isolat etter helgen. Jeg er ikke helt sikker på hva det vil si enda. Altså om jeg da havner på rom med andre, om jeg da blir sendt hjem eller om det er slik at jeg faktisk får gå ut av enerommet mitt noen dager før jeg blir sendt hjem.

I natt har jeg heller ikke sovet veldig godt. Våknet annenhver time med magesmerter som kom og gikk i bølger. Ikke intense, men nok til at jeg våknet av de ( og sjekket  om jeg begynte å få feber). Jeg har hatt en runde med skikkelige magesmerter før jeg begynte alle undersøkelser for denne behandlingen, så jeg fikk vel mest angst for at det skulle blusse opp igjen nå. Jeg vil jo tro at det ikke er særlig gunstig med magesår ( når man allerede ligger lavt i blodverdier og får stoppet mensen liksom). Men det er jo ikke sikkert det er magesår eller. Det kan være at tarmene jobber veldig og at jeg kanskje er litt hard i magen. Eller at jeg blir hard i magen av medisiner som hat blitt inntatt over lang tid nå. Jeg er uansett fornøyd bare det ikke eskalerer. Akkurat nå så kommer og går det innimellom, samtidig som jeg blir tatt av en kvalmende følelse og litt magesmerte mens jeg spiser mat. Så er jo ekstra forsiktig da. Jeg spiser jo, og må spise for at kroppen skal orke å holde seg gående mens den suger ut all energi den kan av maten den får. Men det er ikke bare lett når man kjenner en fysisk stopp og man får et litt psykisk hinding i at “kommer dette til å bli vondere nå”. For det jeg er mest redd for er jo at det skjer en hel del masse forverringer nå som man ligger så lavt i verdier og man er så sårbar for ALT. Og akkurat der så slår krisemaksimerings hjernen min inn. Vi går altså rett inn i “worst case scenarios” ( noe som absolutt ikke er bra for noen som helst 😛 ). Så jeg har jo allerede vært innom undersøkelse av mage med slange ned i halsen, videre til kikkehullsoperasjon av mage som viste en magesekk som det var hull på, videre til alle mulige ting som kan gå feil siden man ikke har en kropp som klarer reparere seg selv helt, til livmorcycte som er uoppdaget og som sprekker og blør og ingen får stoppet blødningen.. til død… utrolig hvor mye et hode kan innom fordi man har litt magesmerter… 😛 Men jeg har altså ikke dødd (enda), verken av smerter eller behandling. Smertene er ikke borte, de kommer fortsatt i bølger, jeg har trøkt innpå med litt ristet brød til kveldsmat (det gjorde litt vondt, men det er bra for kroppen å ha noe å jobbe med) og er egentlig helt fjern i dag 😛
Jeg har mer eller mindre ligget i sengen og sovet eller sett på tv serie ( Zoo denne gang, snart ferdig der og 😉 ). Kjenner at kroppen er sliten, hodet sprenger bittelitt og merker at kanskje dette er den dagen før det snur og går oppover.

 

Ellers var mamma, pappa og brorsan innom en tur igjen før de skulle reise over fjellet igjen. Jeg hadde anbefalt dem å reise nedom Bergen sentrum før de kom oppom for et kort besøk før mage timer i bil. Og bedt dem gå innom den lille butikken med alle steinene på bryggen 😀 Og det hadde de selvfølgelig gjort 🙂 OG de hadde titta på kongekrabbene og hummerene som jeg hadde snakka om ( for de er jo enormt store! :O ). Så skulle de kjøre om lærdalstunellen hjem igjen ( de kjører altså motsatt rute av hva jeg gjorde da jeg kjørte her i sommer- da kjørte jeg via lærdal til og om gol hjem, de har snudd ruten). Det var fortsatt stengt ( eller kolonnekjøring) på E16  der den store steinen lå i veien, men det skulle vel åpnes i løpet av dagen. Og mamma har vel tatt en haug med bilder på turen. Jeg kan trygt si at det vil vi se på facebook når de har kommet hjem igjen 🙂 ( Ser frem til å se på bildene altså!) .

 

Litt ekstra “mammasår” er jeg også da minsten har en halv hoven hånd og to hovne fingre. Ikke stukket eller bitt av noe og blitt undersøkt av to leger som mente det var en allergisk reaksjon. Så han har fått medisiner for det og. Akkurat da kjenner man at man er litt langt unna, men jeg vet at pappa ordner alt, bare mammahjertet som savner ekstra mye da. Pappa er jo suveren og nailer dette med å være “gressenkemann” <3 Du er super dyktig! Jeg skal ikke skrive mer om det for da blir det masse kliss og så begynner jeg å gråte (igjen :P) Bare vit at jeg setter utrolig pris på deg og det du gjør og jeg ville nok ikke vært så rolig her jeg er hvis jeg ikke hadde tillitt til at du klarer deg fnt uten meg ( nå håper jeg jo selvsagt at de føler litt på behov av å ha meg der og på ett eller annet vis da 😛 haha).

 

#mamma #isolat #laveverdier #magesmerte #sykehus #besøk #familie #savn #bergen #stamceller #haukeland #vestlandet

Dag 15, torsdag og familiebesøk!

Jeg har jo gledet meg litt til å få kjente fjes på rommet! Sovet godt i natt, våknet i god tid til blodprøver, rakk å dusje før frokosten kom (jeg har jo ikke hår, så sparer jo 10 minutter på å ikke ha shampoo og balsam, samt tørke det), så skiftet sykepleierstudent på senga (hun har gjort det før altså, men ikke her. Det er en litt annen prosedyre på denne avdelingen da de skal ha på seg frakker og ha sterilt trekk på, litt annerledes enn andre avdelinger), og så var legen kjapt innom med dagens spørsmål, sjekk og blodprøvesvar og så var det skift kleivene (de blå greie på cvk, det er en steril prosesyre da – og da ramlet også familien inn i gangen her og måtte vente til jeg var ferdig med det skiftet- inne på rommet lo vi litt og lurte egentlig på om de kunne gå ut i frakkene med masker og alt for å frike ut familien litt da, men endte med at vi hadde mest gøy med tanken på det).

 

Og så var det veldig hyggelig å få mamma, pappa og bror på besøk altså! De konkluderte i grunn med at isolatrommet mitt antageligvis var større enn den hytta de sov i på Lone camping og at det var et helt greit rom. 😀

Jeg hadde på forhånd lagt inn en liten bestilling på ulike drops, et par juicekartonger og truseinnlegg. I tillegg har mamma strikker strømper til meg, hadde med finfint fotocollage av trollunga og hun hadde med en fin pakke fra tante Turid (veldig glad for at tante jobber på apotek og har så god tilgang til de beste kremene og produktene altså! Takk tante! 🙂 )

  

 

Det går også i hilsninger, god bedringer, lykke ønskninger og alt. Og det er kjempe hyggelig! Litt overrasket over at så mange følger med på behandlingen, samtidig som jeg hadde gjort det samme selv siden jeg er så nysgjerrig som jeg er. Setter utrolig pris på alle tilbakemeldinger og det er kjempe hyggelig å høre om alle som følger med og lurer litt hva dette er.


 

Nå er flokken tilbake på campingen for å lufte Nanook, strekke på seg selv og kanskje spise litt. Så får de komme tilbake en tur i ettermiddag også 🙂
 

Dag 14….onsdag…

Det går som alle andre dager her. Det er stille og litt kjedelig. Grått er det ute også (Ulriken går i dag så da blåser det ikke så mye som i går 😉 ).

Ellers er formen litt slik passe. Har vært litt mer trøtt og slapp i dag, som henger sammen med at verdier fortsatt synker. Og får konstant spørsmål om feber, så jeg lurte på om det var rundt nå man vanligvis fikk det siden alle spør ekstra mye i dag 😛  Men det hadde litt med at crp (blodprøve som viser om du har infeksjon i kroppen) var steget litt. Så det kunne være noe på gang. Jeg har jo ikke stiget i temperatur i dag, men hadde en motsatt vei en liten stund. Gikk vel ned på 35,2. grader.. ellers har jeg ligget på 36,7 (slik  veldig følsom under armen temp man bruker her). Vært på mitt “varmeste” oppi 36,9 i løpet av dagen da.
Så jeg spurte om utskrift av blodprøver for å se litt, samtidig som jeg la inn bestillingen på kveldsmat ( og et sjokoladekakestykke hvis det var igjen det her).

Ellers er jo dette et universitetssykehus hvor både leger og sykepleiere lærer og har praksis. Jeg har tidligere i behandlingen hatt en flokk legespirer innom på besøk og i dag har et par av pleierne hatt med student. Sykepleierstudentene skal også prøve seg på ulike avdelinger. Så om de er vant med noe ett sted kan det fort være annerledes et annet sted (som en cvk-den greia som er sydd fast på meg vettu- der de noen ganger bruker to løp og andre ganger tre løp, men dette kommer ann på pasient og behandling).

Og nå er vel familien Kalrasten halveis over fjellet i midtnorge et sted. De kjører over Gol og skal være på en camping på baksiden av fjellet her i kvællingen. Så da ser jeg de i morgen og 🙂

Og så tenkte jeg at jeg skulle være hyggelig mamma og ringe eldstemann, siden kjæresten drev med bil ute så kunne jeg jo ringe på guttungens telefon i stedet. Men der var det jo ikke svar å få, ei heller fra svigermor som visstnok var inne for å se til dem (hu har helt sikkert lagt igjen telefonen bå bordet inne hos seg selv eller i veska si 😉  ). Så da får det bare være 🙂 Regner med at svigermor ringer opp igjen når hun ser jg har ringt og 😉 hehe.

 

Og serien Grace and Frankie er fordøyd- det er passe korte episoder, så det gikk egentlig fryktelig fort 😉

Dag 13 and all that jazz!

Det skjer sååå mye spennende!

I dag har det skjedd så mye. Det har vært fullt kjør på rommet, masse folk innom, vært på luftetur og sett Bergen i knall sol og kjent litt på høstlukten!

Det hadde vært gøy. Nei, detta var bare bullshit. Her er det kjempe stille, skjer veldig lite, døra blir ikke løpt ned, jeg har ikke vært ute og det er heller ikke sol i Bergen!

Jeg har som vanlig fått besøk av pleiere både for å sjekke at alt vitalt er bra, sengeskift (for det gjøres hver dag på isolat) og mat. Sulter ikke ihjel 🙂

Pre-frokost består ofte av dette :

Og så kommer brettene med mat gående med noen timers mellomrom egentlig. Ellers hadde jeg et lite innfall av fysisk aktivitet også. Noen høye kneløft og slike utstrekkere. Hadde sikkert godt av det og. Og så så jeg på sykkelen som fortsatt står her uberørt. Den blir vasket hver dag av de som vasker da. Som om den blir brukt liksom 😛 haha! Den samler nok bare støv mens jeg er her. Det er ikke på trass at jeg ikke sykler på den, men jeg eier egentlig ingen interesse for å gjøre det inne på et lite rom. Da kan jeg heller vandre rundt i ring som Onkel Skrue midt på gulvet.

Ellers begynner jeg å huske fler og flere navn på pleiere og får vite litt mer om de også. Hittil er det kreftsykepleier Gro som jeg har snakket mest med. Hun er et fantastisk menneske, morsom, humoristisk, masse ulik erfaring og gode historier! 🙂 Verdens søteste lille dame som blir frustrert over at andre på avdelingen legger de hvite søppelposene for høyt opp 😉

 


Dette er forøvrig ja og nei lista for mat… Nå må jeg altså tenke på hva jeg skal spise en liten stund fremover.. eller bare sørge for å steke alt og ha frukt som skrelles (oh noes ikke noe blåbær eller jordbær på en stund :O )

I dag har det blåst og regnet i Bergen  (akkurat nå så skinner faktisk kveldssola!!!). Og jeg har jo utsikt til Ulriken. Den er ikke igang den når det blåser og slik. Det forstår jeg jo i grunn. Tenk å henge der i den når det blåser da. På siden til Ulriken står det at den er stengt når det blåser mer enn 18 m/s ( så da har det tydeligvis blåst bra i dag da) .

 

Ellers har jeg jo sett ferdig alle episodene med iZombie og begynte like greit på Grace and Frankie. Den er underholdende og morsom 🙂

Og nå kommer dagens siste måltid. Kveldsmat. Ristet brød med brunost og syltetøy, melk, juice og te. NAM!