Blodprøvetakning, navtrøbbel og en helvetes lue!

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive om dagen, eller om jeg skal skrive her. Og så tenkte jeg: “shit samma, de som er interessert i mitt ekstremt kjedelige liv og tidvis klagende væren, de leser vel” 😛 Så da skriver jeg allikevel da 😉
                           ( Det har vært minusgrader i løpet av natta og er frost ute om morgen, også noen partier på veien gitt 😛 )

I går tok jeg igjen blodprøver på sykehuset. Damen fant frem to glass. “Det skal være tre reagensrør” sier jeg, “Nei, det står bare disse to i henvisningen” sier hun. “Det stemmer nok ikke, det skal være et notat eller en kommenar om den siste, jeg skal ha to ulike virusprøver” sier jeg. Hun leter frem henvisningen og sier at hun ikke finner det. Jeg husker ikke hva testen heter så hun ser i de forige prøvene, men får ikke lagt inn i lista. Hun går ut for å høre med kollegaer og får tydeligvis ikke gode svar, så ender opp med å ta et ekstra gel glass og be meg ringe legekontoret etterpå så de får henvisning på det. (Allerede her var jeg usikker på om hun brukte riktig glass, for hun selv var usikker på hva slags reagensrør man brukte til Epstein Barr Virus). Jeg kjenner at jeg allerede da er litt lei. Jeg rignte jo tross alt legekontoret i går og fortalte litt om formen min og sjekket at de sendte henvisning på prøvene. Nå måtte jeg altså ringe igjen fordi noen påstod at det ikke var med EBV- PCR. Jeg ringte legekontoret og forklarte handlingen, damen (som jeg kjenner veldig godt) forklarte at hun hadde skrevet med den prøven som et notat siden det ikke er en egen greie i henvisningen på den. Det var beskjeden de selv hadde fått å gjøre det på fra laben på sykehuset (laben som nå ikke visste hvilket glass de skulle bruke på prøven). Jeg sa jeg var litt lei av det som er frem og tilbake mellom sykehuset og legekontoret (det har jo vært slik fra jeg kom hjem fra Haukeland) og damen forsikret meg om at det var ikke mitt ansvar å ordne opp i, det skulle de gjøre selv. Så hun skulle ringe laben og snakke med de og ordne det. Hvis jeg ikke hørte noe mer så var det i orden og jeg slapp reise ned igjen for ny blodprøve (jeg har ikke vært nedom igjen, så har sluppet unna da). Men formen er fortsatt ikke tipp topp. Noe bedre enn i går kanskje? Jeg ringer vel sikkert legekontoret litt utpå dagen i morgen for å høre svar på blodprøver, hvis ikke legen ringer meg først. Er litt usikker på hvor den EBV prøven skal ligge, siden de hadde telling på den vet jeg ikke helt hva det sier. OG siden Leukocyttene hadde sunket igjen er jeg spent på om de er lavere eller har holdt seg litt nå..

  Sykehuset i motsol 😉

Etter samtalen med legekontoret måtte jeg ringe NAV igjen. De hadde fremdeles ikke fått mine inntekstopplysninger (noe som er rart siden det var sendt samtidig med sykemelding forige mandag, og sykemeldingen er registrert i mine papirer). Og siden formen i går ikke var superbra så orket jeg ikke reise innom jobben etter kopien for å få sendt avgårde. I dag derimot reiste jeg innom jobb fra morgen av og ordnet med kopien. Jeg hadde på forhånd sendt en melding til samboers tante om det var noen mulighet for å komme innom hennes navkontor og få fakset eller gjort noe derfra med papirene enn å reise til kontoret på Lillehammer for å levere ( for det er der forvaltningen for sykepenger i Oppland er :P) Jeg orket ikke tanken på at det skulle ta en uke postgang. Jeg trenger penger til regninger og livsopphold jeg og. Hun hadde forsåvidt ringt avdelingen og bedt de se igjennom papirene, de fant forside og siste side, men ikke den med inntekstopplysninger ( noe som er rart siden det er midtsiden og det er sendt i samme konvolutt). Jeg leverte da papiret til henne og hun skulle få scannet inn og sendt til riktig person. (TUSEN HJERTLIG TAKK!!!)  Tanken på å styre og rote med systemet gjør meg heller ikke friskere liksom, man blir litt maktesløs også. Du tror de har alt de trenger og venter på utbetaling. Det er ingen som sier ifra at de mangler et papir eller noe. Det er absolutt ingen som gir noe beskjed om noe tilbake, og det er ikke lett hvis man ikke er frisk nok til å følge med eller. Heldigvis noen gode mennesker man kan bruke som ressurs da 🙂

(Deler av Gjøvik ut fra bilvinduet, litt slik fra høyden)

Ellers så fikk jeg snakket litt med noen av kollegaene på jobben, det var kjempe hyggelig! Jeg trengte såååårt litt voksensnakk og det var koselig å bare være der litt 🙂 Så ser jeg de forhåpentligvis fredag kveld også 🙂

Ellers har det vært full rulle med minstemann som har hatt med vennebesøk fra barnehagen. De har kost seg, lekt med biler, spist mat, drukket smoothie, sett på gruffalo og fått noen få minutter ute før vennen ble hentet av mammaen sin. (De har vært mye ute i barnehagen, så er ikke redd for at de ikke får frisk luft liksom, så de kunne fint leke litt inne da syntes jeg). Jeg har lært noe nytt med min minstemann og, det er at han bestemmer veldig over jevngamle- men jeg regner med at sammenhengen er at man har en venn inn i sitt hus som får leke med sine leker og at man da bestemmer mer. Jeg håper at vennen vil bestemme mer over min gutt når han er på hjemmebane. Deler av prossessen i å være sosiale vesner er jo også det å bytte på å bestemme, dele leker, ikke ta fra hverandre leker (på en brutal måte), så det kommer vel mer etterhvert. Det er førstes nå man liksom ser gleden av å ha med seg jevngamle og det at de får “vise frem” sitt og hvordan de leker og snakker med hverandre på har endret seg mye fra før sommeren til nå. De har liksom plutselig blitt så store 🙂 Kan jo trygt si at etter at vennen dro hjem og minsten fikk kveldsmat (ikke mindre enn tre brødskiver :P) så var det leggetid (ganske motvillig og hylende, men løste seg med tulling og kiling). Han sovnet derimot veldig raskt i kveld (det gjør han ikke hver kveld for å si det slik!).

Jeg fikk forresten også strikket ferdig lua i går, eller var det forigårs? Det var uansett et HELVETTE å feste trådene på innsiden etter mønsteret. Fordi? Jo, det skal jeg si, fordi jeg ikke har latt det være igjen nok garn i mønsteret (sånn at man faktisk bare kunne tredd lua på hudet) og måtte klippe trådene og feste de. Hvordan fester man de? Veit da faen jeg, jeg har aldri gjort det før. “Klipp trådene og fest de” står det i det jævla mønsterforklaringa. Jeg har aldri lært å feste slike tråder. Så jeg ble sittende å knyte fast to og to da, for at ikke hele driten skulle rakne, noe provisorisk innimellom også (det ble et gap i mellom lue og mønster som jeg måtte prøve å redde). Og de minste, ikke helt helt minste- de får jeg ikke gjort dette med, men de som fortsatt gjorde at lua var trang og mønsteret så forvridd ut var jo ikke lenger enn 1,5 cm… prøv å knyte dobbeltknute med garn som fliser seg opp og endene bare er 1,5 cm. Da skal jeg fortelle deg hvor svett i hodet du blir og forbanna inni sjelen. OG du vil sikkert tenke som meg: “Dette er faen med siste gang jeg prøver et jævla mønster”. (Det har heldigvis roet seg litt etter en dag og jeg kunne nok prøvd meg igjen, men ville funnet ut hvordan jeg kunne strikke mønsteret uten å måtte knyte eller feste etterpå). Jeg la derimot opp til en ny lue i går også. Tenkte jeg bare skulle strikke en lignende lue, bare uten mønster, til en av gutta mine. Først skal man legge opp 108 masker (prøv å hold telling på det, eller tell igjennom når du tror du er ferdig, blaaagh!). Så skal man strikke 2 rett og 2 vrang, hele veien rundt. Det er da meningen at de to siste maskene skal ende som vrang og du begynner der du startet med rett.. Når du derimot får strikket en vrang og så er på startmasken så har det skjedd noe feil et sted. Du har fortsatt 108 masker, du har et sted strikket feil.. når du derimot tenker at det ikke har noe å si og fortsetter med riktig strikk og lar det være med den ene vrange masken… lenger ut i strikksporet ser du at du har strikket 3 rette… dette forskyver jo mønsteret.. etter to runder og frustrasjon så ga jeg opp. Jeg raknet opp igjen heile skiten og la det vekk. Fant derimot frem ullgarn og rundpinne for å strikke sitteunderlag som skal toves i vaskemaskin til skolegutten. Dette for at han heller kan ha med et sitteunderlag som tar mindre plass i sekken enn det han har til dagen som det er uteskole. Så kan heller det halve reinsdyret som røyter ligge hjemme til pynt istedet for å ta all sekkplass. OG aill skiten jeg strikker om dagen er på restgarn. Jeg har utrolig mye hele restgarnnøster, helt ubrukte. Det er fantastisk. Da slipper jeg i alle fall å kjøpe noe nytt enda, for det er ikke som om nav har registrert noe penger på meg liksom 😛 😉 (hahaha!) Og når jeg er ferdig med sitteunderlaget har jeg sagt at jeg kan prøve meg på en lue til ene kollegaen min, så får jeg vel banne og sverte meg igjennom det og 😉 “Øving gjør mester”  sa hun til meg i dag, og “ta tida til hjelp”, “vær tålmodig” 😛 hahaha! 😉 Good one!

Her er forøvrig bilder av lue:

 

 

Smådårlig form og strikking…

Jeg har jo følt meg litt dårlig og trodde kanskje blodprosenten hadde sunket litt igjen. Men da jeg ringte legekontoret i dag så hadde den ligget på samme tallet de to siste ukene (10,7), men de hvite blodcellene hadde sunket igjen  forige uke (fra 2 til 1,2 ) så nå er jeg altså lettere utsatt for å få infeksjoner igjen.. Jeg har ikke tatt blodprøver for denne uka enda, det skal jeg i morgen, så når jeg får svar på de i løpet av uka så ser vi hvordan ting er. Jeg har jevnlig tatt tempen denne dagen siden jeg får sånne svette og hetetokter innimellom. Og kan vel kalle meg prefebril (slik rett under feber altså). Så er litt ekstra var nå. Fikk også beskjed av lege at hun hadde målinger på ene virusprøven, men at hun ikke visste hvor normalen lå eller hvor jeg hadde ligget siden det ikke stod noe i epikrisen min om det ( den testen som blant annet sjekker kyssesyken og andre lignende virus). hun skulle derimot ringe hematolog på lokalsykehuset og forhøre seg litt om saken.  Jeg derimot føler meg fortsatt ikke bedre, men fikk klarsignal om at jeg kunne i alle fall ta jerntabletter. Jeg har ikke tatt noe tilskudd fordi jeg har vært usikker på om det var greit. Men hvis jeg blir verre eller får feber er det lege/legevakt. Uansett så blir det jo blodprøver i morgen og så får vi ta det derfra 🙂

Ellers har jeg jo kjedet meg litt i dag. Jeg vet det er høstferie, men her er gutta litt i barnehage og på SFO så de får lekt med venner og slik. Det er ikke som om vi reiser bort eller opp i fjellet eller gjør store ting nå som jeg er i den formen jeg er i. Da får man heller ta av neste år når man har mer energi (og mer penger). Det var frost ute i dag da vi stod opp og, nede i bygda var det hele 2 minusgrader! Og jeg hadde ikke med noe dress til minstemann i barnehagen. Den fant jeg jo ut at var to størrelser for liten. Når har han vokst så mye da? Vesle gutten min 😛 Han fikk låne parkdress i barnehagen og da vi kom hjem var det å rote ut fra kottet i jakt etter arveklær fra storebror. Det måtte være en parkdress til her! Og det var det, i riktig størrelse og. I samme slengen fant jeg også et par høst/vintersko som passer enn så lenge og ( til det blir litt kaldere og jeg ikke blir helt tatt på senga og ikke har vintertøyet klart).
Sånn egentlig er høst/vinter en ekstremt dyr periode. Unga har jo gjerne vokst ut av sko, dresser, luer, votter og må ha det (alltid glad for det man får arvet også), og så skal det ene etter det andre i barnehage og skole koste penger, og så trenger jeg nye piggdekk til vintern, og så nærmer det seg jul og da må man prøve å handle bittelitt julegaver…osv osv osv.. Det er liksom bare å tjene penger for så å se at de forsvinner noen sekunder senere.. lykke?

Vel, siden jeg har kjedet meg så tenkte jeg at jeg skulle strikke. Jeg liker helst å strikke sokker eller tøfler, fordi det går fort og man ser liksom fremgangen og at man snart er ferdig. Jeg har også strikket votter et par ganger (uten oppskrift) og pulsvanter. Jeg forsøkte meg en gang på et sjerf, der sviktet tålmodigheten totalt og det ble sydd sammen til en stor strikket hals i stedet. Hvordan i pokker skal man gidde å strikke frem og tilbake i mange meter bare for å ha noe å kaste en gang rundt halsen? Det er noe av det kjedeligste jeg har prøvd meg på. En gang prøvde jeg på lue også (uten oppskrift da og), det ble en hals til Ares (han likte den svært lite, men hadde den på bare for synsskyld en gang- Ares er forøvrig min tykke gode husky blandingshund som bor hos svigersøster Siv, skal få bilde av han her senere! 😉 ) Nå har jeg vært lur og søkte opp strikkemønster på google. Kanskje jeg kunne få til mønster også? Ikke visste jeg hva jeg skulle strikke enda eller. Men fant et mønster jeg likte og så var det utrolig nok med en oppskrift! Supert for meg. Så nå blir det lue i lilla og grått. Mønsteret skal jeg ikke avsløre før den er ferdig. Men den ser altså slik ut enn så lenge:

 

 

#strikking #klaging #blogg #dårligform #blodprosent #hviteblodceller #høst #vinter #penger #dyrt #dress #syting

 

Harry Potter og den store forskjellen…

Første Harry Potter boka som var oversatt til norsk var ute på markedet i 1999 (da var jeg 14 år), derfra gikk det ca et år i mellom bøkene som kom på perler på en snor. Jeg var helt oppslukt av de! Leste hver kveld og klarte egentlig aldri legge fra meg bøkene. Jeg elsket innholdet og levde meg helt inn i den magiske fantasiverden ( noe jeg fremdeles gjør). Tenk så lett det hadde vært å rydde rommet om man kunne hatt en tryllestav, eller vaske opp. Åh for en enklere verden! Jeg var oppslukt av vennskapsforholdet og intrigene som var mellom Harry, Hermine og Ron.

         

 

Jeg syntes Slur, Malfangene og andre virket skumle og lumske. Ene boka ( jeg tror det er bok nr 3) forbinner jeg med sangen “who let the dogs out”, da den var en hit som gikk på repeat i diskmanen min mens jeg leste boka. Jeg var helt fortapt og gråt da Humlesnurr døde, da kastet jeg boka i veggen. Filmversjonene var like spennende, det stemte selvsagt ikke helt med bøkene ( jeg var særlig fortvilet over de første filmene, men så glemte jeg det litt). Figurene stemte heller ikke helt overens med det livet jeg hadde gitt dem i hodet mitt, ei heller utseende. Men etterhvert så ble det disse filmatiserte figurene jeg så for meg da jeg leste de neste bøkene også. Jeg var fremdeles oppslukt av historien, det magiske, venneforholdet og forsvant litt inn i den verden i løpet av filmenes gang også.. helt til nå… som jeg er passe voksenung 😉 Jeg synes fortsatt filmene er kjempe spennende, jeg elsker fantasiverdenen og magien, men så irriterer jeg meg litt over hvordan de er mot hverandre også. Hvor uoppmerksomme de er ( det var vel kanskje sånn man var som barn/tenåring, men som man tenker mer over som voksen etter en haug med erfaring) og hvor klisjè så mye er og det blir litt kleint. Og så, noen år senere (da jeg er i midten av 20 åra og nærmer meg 30) kommer Slur og Malfang på banen igjen da. Herregud!

    
 

De er jo dritheite! Noe så flaut. Sitte å rødme fordi man synes at Alan Rickman (Severus Slur) i rollen som svartkledd, mystisk og småsinna mann er heit. Han som er født i 1946 og eldre enn dine foreldre liksom. My God! :O ( dessverre døde han i januar 2016 av kreft). Og Malfang (spilt av Jason Isaacs, 53 år gammel) var en ny verden også. Langt lyst hår, småskummel, samtidig usikker på sitt ståsted i forhold til den mørke herskeren Voldemort. Ja det var omtrent da jeg skjønte at når jeg leste bøkene og så filmene første gangen så var jeg hvertfall ikke kommet skikkelig i puberteten i alle fall, for nå var jeg jo langt over på den andre siden og syntes at disse eldre mennene var av de heiteste jeg visste! De toppet seg på lista sammen med Sean Connery (86, han er ikke direkte heit, men det er noe ekstraordinært og herremannaktig med han 😉 ), Vin Diesel (49 år, ekstra matcho i noen filmer), “The Rock” (44 år, macho og er ekstremt morsom), Bruce Willis (61 år, for hallo??!), Jason Statham (49 år, actionfyr som man ikke ikke kan like), Patrick Dempsey (50 år, fordi han er utrolig kjekk egentlig), Hugh Jackman (47 år, men jeg synes han bare en kjekk og flott i X-men når han spiller Wolverine og Van Helsing)… Så.. Det var kanskje ikke så rart at Rickman og Isaacs skled greit inn blandt eldre heite menn i filmer?  Nå har jeg sikkert glemt av noen altså, men det får så være 😉  De viktigste er nevnt 😉   Og så ser dere hvor fort man kan spore av fra Harry Potter som tenåring til hva jeg har tenkt de siste årene 😉 Hahaha!

 

#filmtanker #blogg #harrypotter #alanrickman #jasonisaacs #therock #seanconnery #severusslur #malfang #fantasi #magi #bok #bøker #tolldom #crush #vindiesel #jasonstatham #brucewillis #patrickdempsey #hughjackman #prepubertet #hvertfalletterpubertet

Nå er det 1 måned siden jeg fikk tilbake stamcellene mine!!

Hipp hurra til stamceller og immunforsvar! Jeg føler meg slik passe dårlig form. Om det er fordi blodprosenten er ute å kjører eller noe annet, det er jeg usikker på. Svimmel og småkvalm til tider i alle fall. Samtidig som jeg egentlig føler meg i passe bra form også, i alle fall tror jeg det. Jeg vil liksom både reise bort, gå turer og mye annet, men er virkelig usikker på hvor langt jeg kommer 😛 Hodet vil nok mer enn kroppen. Men hodet har skikkelig lyst, så får vi sjekke om kroppen henger med. Det er ikke som om det skjer så mye, så hvis jeg går en tur så har jeg i alle fall hele dagen på meg til å komme hjem igjen 😛

 

Humøret er passe dritt om dagen, av forskjellige grunner. Humøret hadde vært bedre hadde jeg hatt energi og kunne jobbet litt og gjøre det jeg liker. Samtidig så er det mange små ting som gjør at det blir dårlig. Menmen, slik er det nå. Plutselig endrer det seg igjen… 😛

 

Når man først begynner å skrive så skriver man mye på kort tid

Jeg har begynt å skrive ( litt mer enn bare her). Og når man er litt inne i flyten så skriver man veldig mye på kort tid. 6 sider. Og mer blir det jo. Jeg har ikke lyst til å si hva det er enda eller hva planen er med det. Men en røfft utkast er det i alle fall. Begynnelsen på noe. Og så er jeg litt rar og, for jeg skriver på flere ting samtidig. Jeg har jo gjerne en historie i hodet jeg vil ha ned, og så kommer det ramlende ned noen diktstrofer og så er det mer personlige greier så skrive. Egnetlig er det en veldig uryddig måte hodet jobber på, men det er vel slik det alltid har vært. Det er liksom litt orden i det kaoset som er i hodet også. Som det kaoset jeg kaller livet også. Det skjer noe hele tiden på mange fronter og det er bare å henge med. Når det skjer noe er det egentlig ganske godt også, for da får hodet både litt pause og inspirasjon på samme tid.

Nå skriver jeg forholdsvis mye om MS her, siden det er det som liksom er “it” om dagen ( når det gjelder meg). Og oppdaterer jevnlig om hva som foregår. Og til tider så sniker jeg inn andre greier her også. Ting som opptar meg, hverdagslige ting, politiske ting, barnslige ting, dikting og alt annet skrap. For når man sitter hjemme og kjeder seg, samtidig som man føler seg kreativ og ønsker gjøre noe, men ikke har all verden av energi.. da blir det skriving.. og litt fargelegging og andre hjernedøde ting som tv-serier 😉

Og jeg tenker at når halvparten av dere leste overskriften så trodde dere at jeg hadde skrevet masse her og grudde dere for å lese. Og så var det ikke her jeg hadde skrevet langt i det hele tatt, og ingen fikk lese 😀 haha!

Nå skal jeg kose meg med brus, godteri, tv serie og mitt dårlige humør! Ha en flott lørdag!