Dag 5, dårlig…?

Neida. Cellegiften ble gitt rundt åtte i går kveld og brukte 4 timer på å tømmes. Noe spent på reaksjonen var jeg jo siden jeg ble kvalm og dårlig av den før stamcellemobilisering. Når en får cellegiften får man også en motgift som heter Mesna ( 1 dose før cellegift og 4 doser etter). Så i løpet av kvelden/natten var det tre maskiner på dette stativet.. Det vil si tre maskiner som lager lyd, som piper, bråker, blinker og lyser.. Øverst på stativet hang det uttallig mange poser og flasker.. Utrolig lite pent juletre. Jeg fikk sove, innimellom i alle fall. Og har vært lur og tatt med meg ørepropper så jeg får stengt noe lyd ute 🙂

    

 

I dag har jeg vært litt slapp, litt varm ( både på grunn av kortisonkuren og av medisinene generelt), jeg har ikke giddet kle på meg mer enn pysjbukse og singlet, jeg har hatt litt lavt blodtrykk og litt høy puls, samt måtte ha en liten dose vanndrivende på grunn av vektøkning…hurra! Ikke bare øker man vekt fordi man samler vann av alle disse middlene som skal hjelpe med å skylle ut cellegift, men det er også en bivirkning av kortisonkur ( samt god appetitt).


 

Nå er det ikke mange minutter til jeg blir koblet fra en pose ( den medisinen som er basert på kanin) og har da glucose og natriumklorid til jeg får neste mesna dose og cellegift nr. 2 klokken åtte. Og i mellom dette så stikker jeg ned på Deli de Luca og kjøper meg is og noe godt! 🙂

Bergen har også forøvrig briljert med sol i dag! Det sprutregnet i dag tidlig, men hele resten av dagen har det vært knall sol! (Det er hyggelig for alle de som får nytt den, så får jeg titte ut i stedet 😛 )

     

 

Ps: Det kommer egen post om isen etterpå! 😀 *gleder meg*

 

 

Dag 4, oppstart…

Så var vi i gang da.

Spratt livlig opp klokken seks i dag, dro fra gardinene og smilte mot blå himmel og knall sol! Jeg danset meg inn på badet og tok en forfriskende dusj?.
Dette glansbildet?det er ikke slik det fungerer? Jeg ble vekket av vekkeklokka, slumret den, snudde meg rundt og dro dyna over hodet. Etter at den ringte enda en gang fikk jeg i alle fall opp et øye. Jeg måtte samle meg litt for å forstå hvor jeg var. Jeg gikk faktisk for å pusse tenner og dusje, og så åpnet jeg gardinene. Det var IKKE sol, men Bergensvær (les overskyet, men hurtigskiftende mellom grå skyer, blå himmel, hvite skyer, mer blå himmel). Det har i skrivendestund (klokken 14.45) ikke regnet enda i dag.

Jeg fikk pakket med meg alle tingene mine fra hotellet og dratt det med meg i tunnelgangen fra hotellet til sykehuset. Og møtte på avdelingen rett før halv åtte. Her stod det seng klar og det tok ikke lang tid før det kom en sykepleier for å ta blodprøve. Deretter kom hun som fungerer som koordinator for opplegget jeg er inne i, med blodtrykksmåler, glukose, dråpetellemaskin og greier.  Nærmere klokken 8.00 var dette i gang. Jeg har jo 3 løp på cvk`en, så glukosen ble koblet på den ene da.
      

Klokken 9 ble det gitt ulike tabletter (allergitabletter, kvalmestillende, paracet og andre greier). Det ble også gitt litt medisin for at jeg ikke skulle reagere direkte på ATG ( som er et immunsuppressivt middel basert på kanin). Nærmere titiden ble det gitt en bitte liten (100 ml) dose med atg i kateteret. Etter at det var gitt satt sykepleieren der de neste ti minuttene. Det er i løpet av disse minuttene de farligste bivirkningene viser seg (svimmel, pustevansker, hudkløe, halskløe og slik).  Siden det ikke var noen allergisk reaksjon kunne vi trygt koble på posen. Den skal bruke hele 8 timer på å gå inn, så det tar sin tid. Og i tillegg til den så har jeg fått solu-medrol (kortisonkur). Den første stunden på ATG er de veldig nøye på å sjekke blodtrykk, verdier og puls. Det gjøres hvert tjuende minutt ( helt opp til rundt klokken to, etter det ble det måling med litt større mellomrom).

  <– dette kalles et juletre, her kan det settes inn flere type medisin som skal ha samme dråpetelling og tid. 🙂

       

Jeg har fått vite at jeg skal ha ATG hver dag (8 timer hver dag)  frem til og med torsdag, mens cellegiften ( som jeg får senere i kveld, cyklofosfamid) skal jeg få hver kveld frem til og med onsdag. Det skal være en dag opphold av cellegift, for at det skal ut av kroppen, før jeg får igjen stamcellene mine på fredag.

Jeg skriver og poster dette før jeg har fått cellegiften, den godsaken kan jeg oppdatere dere på i morgen i stedet 😛

Hittil har jeg fått i meg frokost, lunsj, godis, kakao, sjokolademelk og en hel del andre væsker, løpt på do ( man tisser i bekken som settes på doen, for pleierne koser seg med å måle hvor mye du tisser opp i mot hvor mye du drikker og væske du får i deg fra før) og jeg får ikke lov til å gå lenger enn til avdelingens dør ( får ikke forlate avdeling etter at jeg ble koblet til alt utstyret).

Jeg har og kommet så langt at jeg tror besøkstiden er fra 17-20.
 

Vil du lese litt mer om hvordan behandlingen foregår for MS-pasienter kan du gjøre det her: https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&ved=0ahUKEwjlieyNoOTOAhVDEJoKHYXGAjUQFggvMAE&url=http%3A%2F%2Fwww.ms.no%2Fcontent%2Fdownload%2F10105%2F71298%2Ffile%2FHematopoetisk%2520Stamcellebehandling%2520ved%2520Multippel%2520SkleroseOversiktLB.pptx&usg=AFQjCNHR7wCxgAF2XjvjgPpT1I15uj1erg&sig2=3VLVRtb_3bzQ4zGtrXOEKA&cad=rja

 

 

#ms #stamcellebehandling #hsct #hmas #medisiner #sykehus #bergen #haukeland #solumedrol #natriumklorid #glucos #immunsupprisivtmiddel #søndag

Dag 3, Bergen på egenhånd.

Denne dagen har ikke vært sykehusrelatert i det hele tatt. Det er en helt fri dag før jeg i morgen skal møte på avdeling og begynne første cellegift runde.

Jeg har ikke sovet veldig godt i natt. Etter at cvk ble satt så var armen dritvond og det var veldig ømt å prøve å bruke den. Det føltes ut som om armen var i spenn og at jeg konstant spente musklene. Og når fornuften sveiper innom hjernen og forteller deg at det er et bittelite inngrep dette også, og greia er faktisk sydd fast i huden din og du har et stort, gjennomsiktig plaster over.. Så forstår jeg også at det ikke er rart den var øm.. ei heller ikke at armen føltes rar etter at bedøvelsen var på vei ut og nervene kom til live igjen 😛 Men god å sove med var den ikke. Jeg er jo en mageperson. Å forsøke å sove på magen med denne greia ned i pute eller madrass var ikke helt godt. Jeg har derimot fått et tips av mitt kjære søskenbarn Tone (som også ved noen tilfeller har fått denne flotte cvk satt inn) om å be om flere puter. Da kan jeg bygge opp og ha noe å “holde rundt” så armen kommer i en bedre stilling. Så det skal jeg prøve på i natt, hvis jeg gidder gå opp til resepsjonen på hotellet igjen.
Selv om jeg ikke sov veldig godt så lå jeg passe lenge, akkurat lenge nok til å fortsatt rekk frokosten på hotellet. Det er egentlig litt viktig vettu, for det er jo for meg gratis måltider 😉 Sykehuset betaler jo, da spiser jeg like godt hotellmaten i stedet for å gå å kjøpe noe som er dritdyrt et annet sted 🙂  (gjerrigknark som lever litt på skattepengene nå altså).

                         
 

Jeg har også helt på egenhånd funnet ut av bussruter, tider og alt annet i dag så jeg kom med ned til selve bykjernen! Måtte selvfølgelig bruke gulesider sitt kart for å forstå hvor jeg var i forhold til byen, før jeg søkte opp bussruter og skjønte hvilken retning jeg skulle ta. Det hadde vært kjipt å gå målbevisst inn på en buss og havne i totalt feil retning (der er stor forskjell på nord og sør, men jeg eier ikke et snev av retningssans). Etter å egentlig sett litt på dette kollektivopplegget så syntes jeg jo at det var latterlig enkelt selvfølgelig ( etter å ha i en halvtime orientert meg på et kart via internett). Det var bare å vandre fra hotellet, mot sykehuset, forbi kirkegården, finne bilveien og en vei over. For et sted borti der skulle det være en busstopp. Den fant jeg også. På veien til denne busstoppen klarte jeg også å forvirre noen turister som forsøkte å finne Ulriken. Jeg pekte jo i totalt feil retning, de skulle selvfølgelig ha gått samme retning som meg, men det kunne ikke jeg vite siden det var første gangen jeg gikk der.

Å kjøre buss i ukjente byer er jo en opplevelse i seg selv. Bare det å prøve å ikke se ut som en bygdetulling som er turist er en ting, den andre er jo å få se alle flotte byggene, villaene, hagene, veiene og menneskene på veien. Jeg prøver mitt beste på å se ut som en person som vet hvor jeg skal, later som jeg er kjent i området og har gjerne musikk på ørene for å se litt arrogant ut. Det fungerer sånn halvveis. Dette imaget faller av når jeg endelig kommer ned til Bryggen og tar like mye bilder som alle andre turister som er der. Jeg har ikke lenger musikk på ørene, for jeg vil jo høre byen også. Jeg virrer rundt og titter på gamle bygninger, båter, alle fiskebodene, folkene og fjellene (det kommer bilder av dette altså). Det er jo så utrolig mye å se på her! Det er museer, forskjellige gamle bygninger, gallerier, skulpturer, butikker, souvirnir butikker, utallige bode med kortreist mat fra både sjøen og innlandet, det er økologisk, det er bær, det er spekemat, det er jækla store levende krabber og hummer og annet godt som er dødt (tror jeg)- ferskt er det i alle fall.

                    
 

Å vandre på Bryggen var jo et eventyr. Jeg trodde jo selve begivenheten var fasaden, den som man ser på bilder og kort fra Bergen, men det er jo det som ligger bak som er spennende. Man går inn i mellom disse husene, det ligger butikker, gallerier og annet rart i snirkelgatene imellom, under, bak, denne flotte fasaden! Noe så spennende! Etter å ha snirklet meg rundt så kjenner jeg lukten av noe nybakt også. Jeg er jo glad i bakevarer så jeg følger lukten til et lite bakeri som har masse godt å tilby, men jeg er ikke kjempe sulten så ender med å kjøpe en rosinbolle ( den var verdt de 25 kronene den ene bollen kostet altså!).

                                                                              
 

Videre ser man jo at det er en festning og slikt her. Det er jo alltids spennende. Heldigvis for meg var det andre ting som skjedde også på vei mot denne festningen. Middelalder/viking greier og utstilling av gamle militærbiler. Utrolig gøy å få med seg hvordan de brukte katapult og kuler, bueskyting og forløpern til gevær ( noe krutt greier som smalt noe forferdelig. Det forklarer forøvring hva jeg hørte i går som jeg ikke forstod hva var, lyden bærer langt!). Det var mer av disse vikinggreiene inne i festningen, men da måtte man betale og det gadd jeg ikke. Jeg var egentlig der for å se bare på festningen ( som i seg selv er gratis å se på), men siden de hadde et opplegg gående der nå så var det betaling for å komme inn. Den opplevelsen overlot jeg til de utenlandske turistene.

                              
             

Jeg var også innom en liten butikk som solgte og viste frem ulike steintyper ( dette synes jo jeg er spennende, vi har jo fryktelig mye gråstein på glass hjemme, og litt annen stein stjålet fra bjørneparken i Flå). Det er jo utrolig fascinerende hva som befinner seg i fjellene våre da! Så utrolig mange forskjellige typer stein, forskjellige utseender og forskjellige kjemiske reaksjoner som gjør at de endrer farge ( ja nå er vi over på kjedelig sær her, men hallo, de gliter eller er gjennomsiktige, eller er grønne, gule, lilla, rosa, eller ser ut som gull!). Jeg hadde aller mest lyst til å kjøpe litt av alt, men det kan jeg jo ikke. Det ville vært slemt ovenfor guttunga mine. De ville jo gått amokk i denne butikken. Antageligvis fått sjokk over at det fantes så mye forskjellig stein ( siden de har fylt glass på glass med ulike størrelser av gråstein, og tidvis litt hvite steiner). Så jeg kjøpte meg to flasker med sølvflak og gullflak i noe flytende greier ( sikkert vann) og to steiner. Ene kalles for citrat og andre måtte være en ametyst. Jeg har alltid hatt lyst på en ametyst ( de hadde store steiner og, men jeg kjøpte bare en liten bit, så får jeg heller kjøpe stor senere). Jeg måtte da selvfølgelig sjekke opp litt om disse steinene da.

      

I følge wikipedia er Citrin en gul/brun kvarts. Den er allment benyttet som diamant i fasettslipt form og den mest verdifulle kvartsperlen som brukes i smykker. Nesten alle citrinstener er varmebehandlet ametyst ( whaaat? ) Naturlig citring er i lyse fargetoner, mens varmebehandlet er mørkere. Citrin kan og være laget av varmebehandlet røykkvarts. Steinen danner sin farge i nærheten av vulkaner som gir varme ( resten kan leses her : https://no.wikipedia.org/wiki/Citrin ).  I følge en annen nettside ( som da angår krystallhealing) sies det at steinen kan bæres om kvelden for å fjerne frykt, hindre mareritt og sikre en god natts søvn ( jeg bør altså ha den nå). Den er også en stein som fremmer positive innvirkninger på familie, vennskap og forretninger ( les gjerne mer her: http://www.larsrolle.net/Steinbeskrivelser/citrin.htm )

Når det kommer til Ametyst står det at det er en lilla variant av kvarts som inneholder jern og titan som gir den lilla fargen. Ametyst er lykkesteinen for februar måned ( sikkert derfor jeg føler meg tiltrukket av den da, det er jo min bursdagsmåned… ja.. hele måneden 😛 ). https://no.wikipedia.org/wiki/Ametyst .
Når det kommer til krystallhealing igjen da, sies det at ametyst gir ro, rensing og forvandling, fremmer åndelig bevissthet og tilfredshet, god ved søvnløshet og absorberer negativ energi ( les mer : http://www.larsrolle.net/Steinbeskrivelser/ametyst.htm ).

Og siden jeg ikke får gått ut eller smakt på alt jeg skulle ønske noen dager fremover, ble det en irish coffee på meg! på Jacks country saloon! 😀

       

 

Jeg rakk forresten tilbake til hotellet akkurat i tide til å rekke gratismiddagen min 🙂

 

 

Andre bilder og filmklipp kommer på instagram @lillekrisa

(ps, fy flate å lang tid det tar å skrive et innlegg, det tar lengst tid å legge inn bilder siden jeg må legge inn ett og ett….kan legge inn flere samtidig, men da kræsjer alt og jeg må begynne på nytt.. og det er ikke siden sin feil, det er pc som ikke er enig med flash)

 

 

#bergen #bryggen #viking #middelalder #militærbiler #gammelarkitektur #båter #vestlandet #levendemat #ferskmat #kortreistmat #reiseralene #alenepåtur #fantfrem #detregneralltidlittibergen #turist #lat #hotell #haukeland #steiner #ametyst #citrin #gull #sølv

Dag 2

I dag var det bare å møte opp på sykehuset klokken 9. Jeg kom, ble møtt, ble sendt for å ta blodprøver som jeg ikke hadde fått beskjed om. Nede på prøvetakningen var det heller ikke bestilt noe til meg ( igjen), så de måtte ringe opp og få avdelingen til å ordne. Etter å gitt bittelitt blod bar det opp igjen til avdelingen for blodtrykk, temperaturmåling, få satt inn cvk (et sentralt venekateter) og legesjekk.

Det vil egentlig si at en hyggelig sykepleier ordnet med de to første og jeg måtte vente litt på lege. Etter en stund kom en turnuslege inn for å lytte på hjerte og lunger, gjøre noen tester og stille noen spørsmål. Deretter bar det ned på anestesigreier og inn på et sterilt rom. To hyggelige damer ( ei lang fra Bergen og ei lita fra Tromsø) ordnet med cvk. Dette er noe av det jeg har grudd meg mest til, men siden jeg har gruet med så lenge så var det liksom tomt for nervøsitet. vi hadde derimot hyggelige samtaler samtidig som det ble satt lokalbedøvelse, sterilisering av hud og innsetting av kateter. Når det var på plass og de vanlige urtymiske hjerteslagene viste at det satt riktig så ble det sydd fast i huden min. Dette kateteret skal sitte i flere dager (uker) og har tre utganger som skal brukes til ulike medisiner og væsker. Den hyggelige damen fra Tromsø syntes ørepynten min var flott, hun hadde selv litt mindre utvidede hull i ørene. Hun hadde også dreads, noe jeg påpekte og fortalte at jeg hadde satt i og før håret falt av.

Etter at cvk var på plass ble jeg kjørt opp igjen på avdelingen igjen. Så var det å vente enda lenger… Det skulle ventes på svar om jeg fikk være hotellet frem til søndag morgen og om jeg måtte ha noe antibiotika for bihulebetennelse. Det gikk noen timer. Nærmere klokken tre fikk jeg gå til hotellet igjen. Siden har jeg sittet her, fått spist litt middag, sett litt filmer og tv-serier, og startet denne bloggen 😉

I dag tror jeg i grunn at det har regnet litt i Bergen… bare en liten følelse altså..

 

    Slik ser en cvk ut. Den sitter nedenfor kragebeinet og har inngang i større årer inni meg. Ut er det tre koblinger for å kunne ha flere typer medisin eller væske. I denne stamcellebehandlingen får jeg nå flere dager med cellegift og væske for å skylle ut giften, kanskje også antibiotika flytende. Cvk`en er sydd fast i huden for at den ikke skal falle ut/ rives ut. Stedet er litt ømt, noe som ikke er helt uvanlig når man har fått både bedøvelse, blitt rotet rundt inni, skjært i og sydd fast.

 

I morgen er det ikke noe som skjer på sykehuset for min del, ingenting før søndagsmorgenen. Jeg håper derimot å få se litt av byen i morgen, om jeg så må gå dit selv og rote meg litt bort 🙂

 

 

#haukeland #blodprøver #stamcelle #MS #leger #sykepleiere #bergen #cvk #bortglemt #regnvær

 

 

Dag 1

Siden jeg fikk brev av Haukeland om at innleggelse skulle finne sted 26.8 kl. 9 , ble det bestemt at jeg skulle komme over en dag i forveien. Det er jo litt reisevei å komme fra østlandet til vestlandet også. Fly ble bestilt igjennom pasientreiser og buss tok jeg fra Gjøvik til Gardermoen.
Jeg så jo egentlig ikke særlig frem til å fly, selv om turen fra Oslo til Bergen tar i underkant en time, så fant jeg ut på forige tur over at jeg ikke var så glad i å fly. Særlig ikke uten alkohol ( for det har jeg hatt på andre flyturer flere år tilbake). Men bare det å være med buss fra Gjøvik, igjennom Skreifjella og til Gardermoen så tror jeg at fly ville bli bedre. Småkvalm av alle svingene nedigjennom fjellene da altså.

Vel fremme på flyplassen, sjekket inn bagasje, utallige doturer (stressa, mættmæ tisseturer) og ventling. Her traff jeg på et ektepar også. Damen fant ikke toalettet og mannen forsøkte å forklare. Jeg foreslo at jeg kunne vise henne (siden jeg måtte tisse enda en gang før vi skulle i flyet, drukket litt for mye brus og div). Hun var takknemlig og vi kom i samtale etter toalettbesøket. Damen fortalte at de skulle over for å besøke sin datter, som tilfeldigvis arbeidet på sykehuset jeg skulle til, og som tilfeldigvis var bioingeniør og skulle neste år delta på forskning på sykehuset (som igjen var forskning på det jeg går igjennom nå). Mannen hadde kjøpt en sjokolade til meg som takk for hjelp og for hyggelig snakk.
Så bar det ombord i flyet. Vindusplass ved nødutgang. Og en pilot som hyggelig ga beskjed om at de hadde hatt flere turer mellom Oslo og Bergen, og kunne rapportere litt om turbulens grunnet vind i høyere luftlag. Yay!

 

Flyturen gikk derimot meget bra. Med musikk på ørene, noe trøtt og sløvende meg, gikk flyturen raskt. Plutselig var man fremme i Bergen også. Så var det å finne flybuss som korresponderte med Haukeland sykehus/pasienthotell. Endelig fremme på hotellet rundt klokken fire. Da var jeg sliten i kroppen og så bare frem til å slenge meg ned på en seng. Men i resepsjonen fantes det ikke noe bestilling på meg, så det måtte ringes opp til sykehusets avdeling og de måtte  ordne bestilling. Etter det ble gjort fikk jeg rom i Ville Ingebjørg, andre etasje med en liten balkong. Den baklongen er sikkert fin å sitte på i godt vær…men jeg har ikke sett godt vær i Bergen enda…

 

 

#haukeland #bergen #norwegianairline #fly #reise #gjøvik #nettbuss #flybuss #utsikt #haukelandhotell

Velkommen!

Aller først vil jeg si velkommen til denne bloggen. Det synes jeg høres helt forferdelig super teit ut, da dette vil heller være en åpen dagbok, “reisebrev”, ytringssted, sutreplass, skammekrok, kreativitetsfristed og annet.
Jeg tenker det først og fremst skal være et sted hvor de som virkelig ønsker (og makabert nok interesserer seg for det ellers så kjedelige livet mitt) kan få følge litt bedre med, uten at jeg trenger skrive statuser på facebook (og de som da synes jeg poster for mye ender med å blokkere meg eller slette meg) eller at jeg må gjenta samtaler om og om igjen til enhver person som spør ( og jeg glemmer at jeg skulle fortalt noe til, eller at noen får samme historie 2-3 ganger og blir dritlei det og).

Jeg tenker at dette stedet kommer til å dreie seg mest om det jeg er midt oppi, nemlig en hematologisk stamcelle behandling for å stoppe utviklingen av MS. For å komme dit jeg er i dag, kan jeg summere meget kjapt forløpet. Heng med!

2010: Gravid–> fikk barn i august. Mye sliten og slapp de neste månedene (vanlig, tja? )
2011: I jobb igjen. Våkner en morgen med et ben som ikke helt virker. Får ikke løftet venstre fotblad. Jobber som vanlig, men tar en legetime for å sjekke. Varer ca en uke. Blir sendt til nevrologiske undersøkelser, og får etterhvert servert diagnosen MS noen få dager før jul. I tillegg til lavt stoffskifte ( forklarer trøtt og sliten følelsen). Begynner ikke på medisiner da jeg og samboer har ønske om et barn til. Vi tenkte at det å da ha en “ren” kropp uten mye medisiner i ( som evt måtte hatt en utvaskperiode), ville være en grei start.
2012: MS attakk ved påsketider, får kortisonkur på sykehus for den. I mai blir vi gravide.
2013: Minsten kommer i februar og oppstart på medisiner skjer noen uker etter fødsel. Allerede i løpet av de første månedene må jeg skifte medisin da jeg reagerer noe allergisk på de. Jeg starter også på høyskole dette året.
2014: Fortsatt skole, nye medisinskift, nye innleggelser med kortisonkur, fortsatt veldig aktiv MS.
2015: Fortsatt skole, medisin som føles som den virker, men blir igjen et skifte ( da er det bytte til en fjerde medisin)
2016: Medisinen fyller ikke tilfredstillende resultater i følge nevrolog, vil ha enda et bytte. Jeg ber om å bli søkt til Haukeland for stamcellebehandling (HSCT) og ønsker om å fortsette på medisinen frem til etter jeg er ferdig med eksamen og bacheloroppgave. Får i mai et brev fra haukeland om at jeg er kandidat for deres behandling. Ting skjer etterhvert veldig fort. Jeg får ulike undersøkelser jeg må på, samtidig som jeg gjør ferdig en bacheloroppgave, leser og forbereder muntlig eksamen, jobber 60% og alt med familie. I juni flyr jeg og samboer over til Bergen for å møte på Haukeland til konsultasjon, siste undersøkelser og et svar på om jeg får behandlingen eller ikke. Jeg fikk! Juli ble både jobbing og stamcellemobilisering ( cellegift og sprøyter for at stamcellene skal formeres og trekkes ut i blodet fra beinmargen) og så stamcellehøsting på Haukeland. Så er man kommet til august, hvor jeg da endelig fikk konsentrert meg mer om den flotte arbeidsplassen min og alt vi skal holde på med, samt forberedt meg til at eldstemann startet på skole og minstemann rykket opp fra småbarn til storbarn i barnehagen.

Og så var det til Bergen igjen for å få tilbake stamceller da. Her er jeg da, tredje tur til Bergen uten å ha sett byen, bare sykehuset og utsikten derfra. Forhåpentligvis får jeg sett byen i morgen, som er siste dag før jeg legges ordentlig inn og ikke kommer meg noe sted på flere dager (eller uker).